verdens

4. mars - 15.mars, Brisbane - Fiji - LA.

Nok en gang har det gått utrolig lang tid med et ferskt blogginnlegg, men vi kan da ikke noe for at vi lever livet og har alt annet å gjøre enn å skrive blogg. Som mange har merket liker vi å detaljskrive i tillegg, men dette er jo også mye for vår egen del når vi kommer hjem og skal lese dette selv. Her kommer et blogginnlegg om L.A. Christine sin harddisk med innlegg om Trek America døde, så det får nok komme litt senere. Her er det hvertfall MASSE tekst å lese. Så kommer et annet innlegg med litt bilder.

torsdag, 4.mars
Dette var dagen vi ankom Los Angeles. Med et stort snev av triste tanker over å ha forlatt Aussi så og si for godt, var vi ganske klare for å innta statene. Dette fordi det kun var oss to igjen (vi hadde jo vært med så mange frem til den datoen - endelig skulle vi få litt alenetid). Flyturen gikk veldig fint, og passkontroll med stempling av fingeravtrykk og bildetagning av pupiller gjorde oss klarert til å tre inn over grensene. Det første vi gjorde var selvfølgelig å ta ryggsekkene på, og så ta første buss vi fant til en metrostasjon. Så ja, det gjorde vi - og plutselig befant vi oss på Hollywood Boulevard etter å ha tatt metroen i en god førti minutters tid. Vi hadde møtt noen engelskmenn på veien, som vi måtte splittes fra da de skulle til venstre - mot down town, mens vi skulle til høyre - mot Kodak Theatre. Plutselig befinner vi oss på Hollywood Boulevard og tar de første skrittene på de berømte stjernene. Allikevel tar vi oss begge i å tenke at dette ikke var som vi hadde forventet. Hollywood Boulevard er så og si kun omringet av kostymebutikker, smoke shops og suvenirbutikker. Det finnes ikke noe glamorøst ved gaten i det hele tatt, noe vi ble en smule skuffet over, med tanke på dette var det vi forventet. Det er rett og slett skittent og stikk kontrast til det man skulle tro det er. (Gateliggere er heller ikke et sjeldent syn når man har bodd der i ti dager) Uansett, da vi startet å tusle, tok det ikke mer enn fem minutter før vi kom i kontakt med en vaskeekte stereotyp gangster-neger (om man kan si det slik uten å være rasistisk, dere vet alle de karakterene man ser på TV, akkurat sånn var han her). Han var kjempekoselig og viste oss veien til hostellet vårt, men da vi hadde gått et par meter merket vi at to andre også fulgte etter oss. Dette var to ganske shabby typer, en dame og en mann, og vi tenkte med en gang at vi satt i kjøret. Med et snev av paranoia for å bli ranet kom vi dog frem til hostellet, og det viste seg bare til at han også skulle følge de to andre et sted. Så, lettet kunne vi gå inn i resepsjonen og sjekke inn. Det første vi hører fra damen bak resepsjonen, er "Wow, dere skal være her elleve netter jo! Hvorfor det? På grunn av Oscar-utdelingen?" Vi skjønner jo ikke hva hun mener selvfølgelig, for vi har jo ikke vært de mest ivrige på nyhetsoppdateringer under turen vår. Men joda, det viste seg til at Oscar-utdelingen skulle finne sted førstkommende søndag. Vi ble utrolig overrasket og ikke minst veldig stoka over at vi hadde kommet til LA på et så godt tidspunkt. Og selvfølgelig fordi hostellet vårt lå på Hollywood Boulevard, bare fem minutters gåtur unna der utdelingen var. Denne dagen ble forøvrig smuldret opp etter dette. Vi måtte sove ettersom jetlaggen tok så veldig på, og på kvelden ble vi kjent med Hollywood, noe som ikke var så veldig vanskelig. Vi la oss sent denne dagen, siden vi allerede hadde klart å snu døgnet, men så frem til en frokost med gratis pannekaker og kaffe (en ordning hostellet hadde).

fredag, 5.mars
OK, så frokosten gikk ikke som planlagt denne dagen. For de som kjenner oss, kommer det vel kanskje ikke som noe sjokk at vi sov over frokosttiden, og at klokken heller nærmet seg sen lunsj da vi var klare for å gå ut på staden. Vi fant fort ut denne dagen at vi ikke kunne gjøre så veldig mange sightseeing ting, men Michael - en av resepsjonistene vi ble kjent med, anbefalte oss å ta en tur innom Urban Outfitters (en veldig veldig bra amerikansk butikk, type topshop i England, som har fått ganske mange besøk av oss under hele USA-oppholdet egentlig). Så da gikk vi da. Sørover Hollywood Boulevard og inn en liten sidegate, og det første vi ser er et svært skilt hvor det står "Umami Burger". Vi tenker vi ikke har spist noe hele dagen, så hvorfor ikke være litt kulturelle og se hva amerikansk mat har å tilby. Umami var faktisk en utrolig bra hamburgerrestaurant, mer ekslusivt (derfor også noe dyrere), og absolutt verdt turen innom. Da vi skulle til å gå fra bordet, ble vi så og si stoppet av kelneren vår, siden han ikke hadde fått noe tips, og det skal sannelig sies at vi fikk en gjennomgående leksjon i hvordan man tipser her til lands. Og det er jo ikke måte på heller - alle skal jo få ekstra penger. Og noe annet vi har brent oss på flere ganger er at momsen ikke er inkludert i prisen på menyer eller prislapper, de blir lagt til når en vare blir scannet. Men, igjen da, det er MYE billigere her enn i Norge. Ta for eksempel en 6-pack Corona. Den koster 60kr her. Uansett! Vi dro til Urban Outfitters, kjøpte noe antrekk og gikk sakte men sikkert tilbake til hostellet, men så plutselig får vi øye på to kjente fjes vi følte vi hadde møtt en gang for lenge siden. Plutselig der foran oss står Harald og Sondre, to fra MojoSurf og gliser fra øre til øre. Vi blir kjempeoverrasket, og det viser seg til at alle fire har akkurat samme reiserådgiver og som da mest sannsynlig har hatt kontakt med usa hostels i samme periode som booking. Veldig kult. Harald og Sondre skulle møte en kompis, Christer dagen etter, og de tre skulle være i LA med leiebil en ukes tid. Denne kvelden satt vi i baren på hostellet, siden Sondre og Harald kunne fint fortelle at vi "under-aged" kunne kjøpe alkohol der, så timene ble brukt på å catche up hva vi har gjort den siste måneden og snakke om hva som skulle gjøres neste uke. Med et ble vi lysere til sinns og gledet oss veldig til den neste uken.

lørdag, 6.mars
Ettersom været konstant skuffet oss i LA, var det ikke stort annet å gjøre de første dagene enn å gå rundt og se i butikker (og kanskje shoppe litt). Denne dagen dro vi til Melrose Avenue, Beverly Centre, og The Grove, noe som også var skuffende. Det kan høres ut som om hele LA-oppholdet bare var en stor skuffelse til sammen, og det kan være delvis sant, men det skal sies at det ble bedre den siste uken. Til lunsj dro vi innom et søtt lite gatekjøkken hvor vi pratet en del med eieren. Han syntes jo vi var såå søte (han hadde et par homofile tendenser, noe de fleste egentlig har her), så vi kunne komme tilbake når som helst og få gratis lunsj. Etter det måtte vi ekstremt på do, så vi hoppet innom en italiensk restausrant, hvor de så hyggelig lot oss låne doen. Etter vi kom ut, grabbet en svær lav mann tak i oss og lurte på hvor vi var fra. Vi forklarer fint at vi er fra Norge, og plutselig er praten i gang - igjen. Denne mannen viser seg til å være en b-kjendis i Hollywood, han har regissert et par filmer og vært med på å skrive en del manus. Du kan blant annet se han i Goodfellas og i The Mask med Jim Carrey. Også han gav oss kortet sitt og sa vi kunne ringe når som helst hvis vi trengte noe. Etter å ha trasket i flere timer, med Christine som eier av en ny iPod touch 32 GB, dro vi tilbake til hostellet. Dagen var gått, og vi var klare for å gå i sengen egentlig (men først måtte vi jo selvfølgelig ta et par pils og feire Christers ankomst til LA).

søndag, 7.mars - Academy Awards
Ja, i dag var altså selve dagen vi hadde hatt golden hairs in our bums ved å få oppleve. Alle de kjente regissørene, skuespillerne, manusforfatterne, lydmenn, spesialeffektmakere - ja ALT innen Hollywood, skulle samle seg på den røde løperen rundt 15:00. Med tanke på at vi ikke stod opp før 14:30, spolerte vi da den lille sjansen for å få et glimt av alle disse (siden gatene ble stengt 14:00 - alle måtte ha kommet seg bak sperringene før den tid). Men, vi gav ikke opp motet og håpet, så i 15-tiden tasset vi ut på gatene med våre to nye romvenninner, Debranna og Cherita. På gatene kunne vi se alt fra wannabe-nyhetsjournalister, SWAT-biler i gatene, snipere oppå takene med ordentlig snikskyttergevær, fanatiske ungjenter og politimenn overalt. Det var på en måte ikke så mye å se, så vi jentene bestemte oss for å spise lunsj på Mels Diner, en av de større diner-kjedene i USA. Veldig koselig dag, for etter vi hadde trasket gatene, gikk vi tilbake på hostellet og så Academy Awardsen derfra. Veldig merkelig følelse å sitte fem minutter fra selve Kodak Theatre med alle kjendisene, mens vi satt og så hele forestillingen på TV.

mandag, 8.mars
Denne dagen hadde vi bestemt oss for å se litt av Beverly Hills, Bel Air og Rodeo Drive (like så greit å ta alt i samme sleng, når de ligger ved siden av hverandre). Hostellet hadde et opplegg med guide rundt i gatene, så da gjorde vi jo lett det tenkte vi, men det viste seg til at vi kunne gjort alt på egen hånd for en billigere penge. Ikke det at det var så dyrt med hostellet, men lokaltransport i LA koster 1,25 USD, mens vi betalte 13 USD for lokaltransport og guide. Og guiden var ikke såå flink at det gjorde noe. Så. Men men, vi fikk se Michael Jacksons siste hus (der han døde), vi var i garasjen til Snoop Dog, gikk forbi huset til Julia Roberts, Walt Disney, Barbara Streisand (som faktisk har det dyreste huset i Bel Air/Beverly), Jack Black, Dr.Phil (!!), Marilyn Monroe, Sean Connery, Frank Sinatra, Adam Brody og div andre, som vi ikke helt husker for øyeblikket nå. Men uansett, det var ikke store greiene, for det eneste vi så var så og si hekkene til de fleste, og noen tak, men ikke selve husene. Men huset til Walt Disney var helt syyykt, vi så et luftbilde av det, og det er rett og slett en hel slottspark. Hvis noen har sett filmen Richie Rich, så er huset der faktisk filmet i Disneyhuset. Ganske kult! Med tanke på at hele denne turen var en gåtur, så var vi utrolig slitne etter to timers trasking opp og ned bakker. Så gruppen tok seg en tur på en diner, vi spiste California burgers (må jo være kulturelle og smake på lokalmaten) og drakk Cola. Det som er så genialt i statene er at det alltid er gratis påfyll, så du betaler aldri for mer enn én drikke på hvilken som helst restaurant du går til. Etter matpausen stakk vi til Rodeo Drive, og her ville vi rett og slett splittes fra gruppen, for vi hadde litt shopping å få unnagjort! Etter en vel overstått handlerunde (innkjøp av varmere klær med tanke på at vi skulle på ørkentur uken etter), tok vi bussen tilbake til hostellet og tilbrakte kvelden som vi "alltid" gjorde. En veldig bra dag!

tirsdag, 9.mars
Dagen av dagene - de herlige norske gutta våre inviterte oss med roadtrip! Det første stedet vi dro til var Beverly Hills, siden de ville se de berømte husene også, så vi tok jo lett på oss guideoppgaven! Etter rundt en trekvarters kjøring, tok vi turen til Malibu og Santa Monica - et utrolig koselig stopp på en av strendene der. Utrolig vakkert rett og slett, med fjellutsikt, vind og ingen andre å se på mils omkrets. Vi løp rundt, slappet av, lekte og nøt rett og slett livet i en god liten halvtime! Vi hadde egentlig tenkt å kjøre til Venice etter Malibu og Santa Monica, men GPSen ville ikke helt samarbeide, så vi tok derfor en snartur innom Warner Bros Studios istedet. Her fikk vi en veldig bra guidet tur rundt omkring på alle settene, og vi fikk se utrolig mange ting som bare virket helt surrealistisk å se. Det at vi satt i den ekte F.R.I.E.N.D.S-sofaen på det ekte settet, virket rett og slett bare så utrolig fjernt. Det blir liksom sånn når det virkelig er så lett å få tilgang til det. Andre ting vi så var settene til One and a Half Man, Gilmore Girls, gatene til Casablanca og en rekke gamle filmer, vi var inne i studioet der Indiana Jones (siste filmen) ble spilt inn, the Perfect Storm, King Kong, altså. Det var rett og slett sååå utrolig mye på så kort tid. Vi fikk se den ekte batmobilen, den ekte bilen som flyr i Harry Potter 3, diverse andre sett-ting som blir brukt. Vi lærte også masse om hvordan de filmer, ødelegger sett, bygger opp nye, hvordan de jukselager effekter etc. Det var en utrolig bra guide som kjørte oss omkring og forklarte, så turen var så absolutt verdt hver eneste dollar. Helt til sist var vi også innom et museum med alle slags forskjellige (ekte) kostymer fra diverse filmer, der det også var en annen etasje med bare Harry Potter-rekvisita + kostymer! Sykt bra. Synne fikk også den ekte valghatten i Harry Potter til å velge hvilket hus hun er på, og det ble Griffing!! Så hun ble jo overstoka. Haha. Etter en lang dag, alle var kjempekalde (det var sol, men utrolig mye vind), dro vi tilbake på hostellet for å få tilbake litt varme. Etter det igjen, ble vi sultne, så da ble et besøk til Hooters neste stopp. Hooters var ikke noe som vi hadde trodd (type den du ser for eksempel i "Big Daddy"), det var mer en svær matsal med quizer og litt sånn forskjellig. Så det var altså ganske skuffende. Og maten var ikke særlig god heller - men vi dro tilbake til hostellet med godt sinn, for dagen hadde vært så utrolig bra. Vi "festet" i baren på kvelden, og ble med på nach til en av de som jobbet på hostellet senere. Vi fant fort ut at vi var kjempetrøtte, noe som ikke var så veldig rart i, siden klokken nærmet seg mer morgen enn kveld, så vi stakk fort derfra og sovnet søtt "hjemme" på hostellet. På dette punktet følte vi faktisk at vi var hjemme der også. Helt rart.

onsdag, 10.mars
Denne dagen dro guttene av gårde til San Diego, så vi var jo selvfølgelig kjeeempetriste av den grunn. Men vi fant oss fort noen erstattere da Kajsa (en nydelig jente fra Sverige, som hadde vært au pair i New Zealand et år) flyttet inn på rommet vårt, og Aidan - en australiener kom i prat med oss denne dagen. På kvelden hadde vi avtalt å dra på kino med Michael, en av resepsjonistee på hostellet og se Alice in Wonderland på El Capitain, men grunnet kluss med mobiler og alt ble ikke han med. Vi fikk derimot med oss Aidan, Tom (en brite som det viste seg til også skal studere på Liverpool University, akkurat samme som Synne), og en tysker, og møtte opp med Andrea og Axel på kinoen. Det var utrolig koselig, for vi hadde ikke sett våre kjære reisevenner på nesten en måned! Vi tror alle var veldig glade for å se hverandre, og vi nøt filmen til det fulle, mens vi etter den var ferdig dro tilbake til vårt hostell og avtalte neste møte (som skulle skje en av de neste dagene). Vi så også på stand-up denne kvelden (det var kanskje den tredje gangen vi hadde vært vitne til noe av det dårligste innen komedie noensinne, men vi holdt ut), drakk litt øl, men gikk fort å la oss siden vi var så trøtte og skulle møte Tania (!!) dagen etter!

torsdag, 11.mars
Jada. Så vi stod da opp sent denne dagen også - dog ikke såå sent som alle de andre dagene. Det som var ganske artig, og som forøvrig også er veldig artig generelt, er at vi har fått møte mange av vennene våre hjemmefra på de forskjellige stedene, siden de har flyttet jorden rundt for å studere! Så, denne dagen var tiden inne for å møte opp med Tania. Hun kom kjørende i sin Petter (altså den veldig søte, men dog kanskje litt falleferdige (?) bilen hennes). Vi kjørte egentlig ganske lenge rundt i LA by, men etterhvert kom vi frem til en gate, som vi ikke husker navnet på, der Moods of Norway blant annet har butikk, Paris Hilton er ikke et sjeldent syn å se, samt mange andre kjendiser. Men det som var det morsomste var vel at begge designerne, gründerne av Moods of Norway, var i butikken akkkurat den dagen, så vi slo an en ganske god og lang samtale med dem, noe som var ordentlig hyggelig.
Etter dette besøket, vi fikk også hver vår gratis Big Band CD (den nye), gikk vi oppover gaten. Det at det bare var dyre butikker så og si i denne gaten, gjorde at vi begynte å lete etter en butikk Synne hadde sett på nett, for der solgte de Cheap Monday bukser. Vi kan vel si at vi gikk og gikk og gikk OG gikk, etter Tania sin iPhone GPS, og til slutt kom vi endelig frem til stedet der butikken skulle være, et kvarter før stengetid, men butikken var jo selvfølgelig ikke der. Det viste seg senere til, da vi var tilbake på hostellet, at Synne hadde husket feil navn. Etter den mislykkede turen tok vi bussen tilbake, siden det rett og slett var for langt å gå tilbake igjen, og vi begynte i tillegg å bli kalde. Vel fremme i Petter, tok vi en kjapp tur til The Grove, og etter det kjørte Tania oss hjem. Det var en kjempekoselig dag, til tross for en del klumsethet, og vi kunne legge oss fornøyd denne dagen også!

fredag, 12.mars
Ivre etter å møte Andrea og Axel igjen, stod vi tidlig opp for å ta lokalbussen til Venice Beach (som koster 1,25 USD og tar to timer). Med oss denne dagen hadde vi fått med oss Aidan og Kajsa, så med godt mot og nye venner møtte vi omsider "våre gamle" på busstasjon i Venice Beach. Med tanke på at vi var rimelig sultne ble det ikke noe annet enn et besøk på Subway med en deilig Italian B.M.T. til konsumering. Etter maten gikk vi selvsagt en tur ned på stranden, siden det ikke er stort annet å gjøre i Venice, og her så vi virkelig alt mulig rart. Muscle Beach er liksom stranden kalt, og det kan vi jo nå skjønne er for en grunn, med tanke på at midt på strandpromenaden står muskelpluggene i speedoene sine og pumper til de blir blå! Andre ting vi så var gamle menn som danset etter MJ og en muskelmann som tok salto over ti mennesker (som stod etter hverandre). Heeelt sykt. Det var egentlig ganske kald på stranden denne dagen, med tanke på at det blåste veldig mye, så vi holdt oss for det meste der hvor alt det rare var. Men vi fikk tatt et par bilder på Baywatch-stranden, så vi er godt fornøyde. Etter ha gått i rundt en times tid, fant vi egentlig ikke så veldig mye mer å gjøre der, så det var med et tungt sinn vi måtte si ha det til Andrea og Axel, for nå visste vi at det er en god stund til vi ses igjen. MEN, vi skal arrangere grillkos til sommeren, så da får vi iallfall sett dem da - noe vi gleder oss masse til! Kajsa trengte vi ikke si ha det til riktig ennå, hun dro to dager senere, og Aidan hadde vi fått med oss på Trek America-turen vår, så det ble heldigvis ikke for mange avskjeder denne dagen. Etter Venice dro vi rett og slett tilbake, tok en kaffe på Starbucks og slappet av på hostellet.

lørdag, 13.mars
Denne dagen hadde vi gledet oss lenge til, siden vi hadde planlagt å dra til Disneyland! Men. Etter mye om og men, rakk vi ikke det, siden det tar et par timer og komme seg dit, vi måtte poste masse kort, og plutselig var klokken blitt litt utpå dagen. Vi bestemte oss heller istedenfor å dra til Universal Studios, og vi endte opp en god liten gjeng som dro: Aidan, Kajsa, Jonas (fra Canada), Paul (også fra Aussi - samme sted som Aidan) og oss. Vi tok metroen til Universal City, og deretter buss opp til selve hovedstedet. Det tok mektig lang tid for oss å komme inn, siden det var så mye kluss med gratispasset til Synne (ja, vi hadde gratispass som vi hadde fått gjennom Trek America), så de andre måtte rett og slett gjøre ting litt i forveien. Så, vi gikk alene i horrorhuset og Shrek 4D-kinoen, men plutselig møtte vi resten av de andre etter Studios-touren. Denne touren tok oss med rundt på alle settene, ganske likt som i Warner Bros, men vi fikk ikke gå inn noe sted, vi kunne bare sitte i bilen og se mens vi kjørte rundt. Så, godt gjenforent med de andre, gikk vi ned til Jurassic Park-touren, som endte opp i et svært magasugplask ned et stup - kjempegøy. Etter det dro vi til et sånt "flammested", der vi fikk se hvordan de lagde forskjellige flammer i en film vi ikke husker, hehe, og etter det tok vi Mummy - the Ride, en uuutrolig kul berg -og dalbane. Det siste vi gjorde var the Simpsons Ride, og vi kunne ikke stoppe å le, for dette var en simulator som gikk utpå at Simpsonsfamilien skulle redde verden, altså, det var så godt gjennomført fra da vi gikk inn til vi kom ut igjen! Alle var helt enige om at Simpson var det beste, men at hele stedet var kjempeverdt besøket. Etter Simpson stengte også stedet, så sakte men sikkert dro vi tilbake til hostellet. På (blind)veien fikk vi tatt et par bilder foran Hollywood-skiltet, så vi var riktig ordentlig superfornøyd med dagen, så det måtte vi jo feire med et par pils på kvelden.

søndag, 14.mars
Dette var vår aller siste dag i LA før Trek America, noe som ikke gjorde oss større eller mindre. Vi var veldig mette på LA og gledet oss til å komme oss av gårde, og ikke minst til Trek America! Med tanke på at vi trodde vi skulle til Grad Canyon (noe det viste seg til at vi ikke skulle allikevel, "bare" Death Valley), så måtte vi kjøpe oss bukser. Så det gjorde vi. Etter det vasket vi soveposene vi hadde fått fra Lilly på hostellet, en av de som jobbet der, et par med gjenglemte soveposer som vi kokvasket. Helt genialt, for da slapp vi jo å kjøpe. Denne dagen spiste vi også mexicansk mat og fikk en forsmak på hva vi hadde i vente i Mexico - helt genialt. Med tanke på at usahostels hadde blitt vårt nye hjem i løpet av disse ti dagene, hadde vi veldig mye å pakke, så vi dedikerte rett og slett kvelden vår til dette!

- Christine&Synne.

Hei igjen alle sammen! Her kommer en hel bok til dere om Aussi! Enjoy!

Dere må forresten starte med innlegget under dette, som heter "Historien om Aussi, 2. del", så kan dere lese dette innlegget etterpå. Hvis dere vil ha alt sammen i riktig rekkefølge! Altså. Scroll nedover helt til dere kommer til en ny overskrift der det står "Historien om Aussi, 2.del", les det ferdig, og SÅ kan dette leses. (Litt instruksjoner med tanke på at besteforeldre også leser denne bloggen!)


Surfers Paradise, 19. februar - 3. mars

19. februar
Det var vel egentlig med litt motvilje i sinnet å sette seg på den greyhoundbussen som skulle ta oss med til Surfers Paradise. Den eneste grunnen (som var en veldig stor en selvfølgelig) som trakk oss, var jo det faktum at vi skulle få se tvillingene, Anniken, Nicklas, Ola, Emilie, Silje og Caroline igjen. Og det er jo ikke få heller. Etter halvannen time på buss, et kvarters gåtur og klokken stilt tilbake en time, var endelig medierottene samlet igjen! Vi måtte bare til Aussi for å få det til!





Vi var litt uheldige med tanke på at vi kom midt i trillingenes flyttetid. De skulle nemlig flytte rett opp i gaten til et slags hus som lå enda nærmere stranden. Denne dagen skulle de ut å handle ting til det nye hjemmet, Silje og Caroline og Emilie tenkte seg en tur på Pacific Fair, mens vi ikke visste helt hva vi skulle gjøre. Det eneste vi visste var at vi måtte kjøpe oss et festivalantrekk til dagen etter, siden vi skulle på festivalen Good Vibrations i Parklands, som vi hadde bestilt billetter til da vi var i Byron Bay. Nicklas insisterte på at vi skulle campe i leiligheten til han, Ola og Emilie, så etter en rask dusj trasket vi den korte avstanden til høyblokken de bor i. Da vi gikk inn i heisen, trykker godaste på etasje nummer 15 av 17, og da vi kom inn i den store leiligheten, fikk vi se en helt fantastisk utsikt over stranden, den er jo tross alt nærmeste nabo.



Vi tok det litt med ro, men etterhvert bestemte vi og gutta oss for å ta en liten trasketur i sentrum av Surfers, ettersom de andre hadde dratt til Pacific Fair (kjøpesenteret). Surfers sentrum var både sjarmerende og kommers på en og samme tid, det kom bare an på om du gikk ved stranden eller i de små gatene litt innover i byen. Vi smakte på litt diverse iskaffer og sushi som gutta tvang oss til å smake, og fikk kjøpt et par småting til dagen etterpå. Så dermed var dagens gjøremål i havn. På kvelden hadde vi filmkveld i leiligheten med folket, spiste pizza og godis, drakk litt pils og hadde en rolig start på oppholdet i Surfers Paradise.

20. februar - Good Vibrations
Dette var selve festivaldagen. Som sagt hadde vi bestilt billetter på forhånd, noe Silje og Caroline ikke hadde gjort, så det ble til at de ikke fikk vært med. Vi kledde oss opp i antrekket vi hadde kjøpt dagen før, kjøpte litt alkoholinnholdig drikke til vorset vi skulle på, og tok bussen litt etterpå. Etter mye feilgåing og misforståelser, kom vi endelig frem til huset der folket var samlet, hos noen venner som trillingene har blitt kjent med de siste månedene de har studert i Surfers. Dette huset lå i et veldig fint strøk, pene hus var å se overalt og selve huset vorset var i var stort nok til å huse kanskje ti stykker. Føltes det ut som iallfall. I og med at vi hadde suset rundt så lenge fikk vi ikke stor tid der, siden klokken begynte å nærme seg festivaltid.




Etter en taxitur på snaue tyve minutter, ankom vi området. Køen gikk forholdsvis fort å komme seg gjennom, og inne på selve festivalen krydde det allerede av folk. Vi fikk møtt Axel og Andrea igjen, noe som var kjempekoselig, sett Gymclass Hero, Basement Jaxx, Gossip, Busta Rhymes og sist men ikke minst: The Killers, noe som definitivt var konserthøydepunktet på kvelden. Etter et par jägerbombs, pils, festivalmat og trykkende ører, dro vi hjem godt fornøyde og sovnet langflate ut etter en lang dag.






Basement Jaxx på Good Vibes.





21.februar - 24.februar
Disse dagene har egentlig gått i et. Mandag 22. bestilte vi (Ola, Nicklas, Emilie, Silje, Caroline og oss) tur til Fraser Island. Dette var noe alle hadde utrolig lyst til å gjøre, så hva kunne vel ikke vært koseligere enn å gjøre det sammen! Noen forventningsfulle dager frem til Fraser bestod bl.a. av Nicklas sin hjemmelagde nachos (HELT SINNSYKT GODT), filmkvelder, shoppingturer og strandliv. Kvelden før Fraser dro vi ut på byen, en nattklubb kalt Sin City - den kvelden var det Ladies Night, noe som innebærte at det var gratis drinker for jentene. Det gjorde ikke oss noe, og vi hadde en utrolig bra kveld med koselig vorse og fæst!







FRASER ISLAND - en novelle

24. februar (onsdag)
En fin liten gjeng, trøtte som fy i trynet beiner til busstasjonen. Vi er egentlig fem-ti minutter for sene, så vi må bokstavelig talt løpe. Noen ligger foran, noen ligger bak, det er stress, zombie-tilstand og ingen er helt klar over at vi faktisk skal begi oss ut på en tur vi aldri kommer til å glemme! Bussen rekker vi fint egentlig, fordi bussjåføren virker nesten like slækk som oss. Når vi omsider kommer oss på, finner alle hvert sitt sete og legger seg til å sove. Plutselig er vi på en diner langs veien opp til Rainbow Beach - stedet der vi skal bo en natt før vi drar til Fraser Island. "Matilda" heter det. De andre jentene bestiller seg en junior burger som like gjerne kunne vært en senior. Vi bestiller noe slappe vårruller. Og jommen blir det ikke en hel junior på Emilie! Ola har laget matpakke, mens Nicklas spiser kyllingburger. Det går tregt, men allikevel er vi på en rar måte raskt på veien igjen. Etter et par stopp til, kommer vi til hostellet vårt, Pippies, der vi skal sove en natt. Vi blir inndelt i grupper og det viser seg til at vi blir splittet på hver vår bil. Emilie, Silje og Synne i en bil og resten i den andre. Totalt er vi tjue stykker på gruppen vår, fordelt på to biler, som skal ut til Fraser og tilbringe de neste tre dagene sammen. Vi er alt fra engelskmenn til irer til franskmenn, men normennene er i overtall. Gruppene deler seg opp for å handle til de neste dagene, på øya er det jo mye dyrere enn inne på fastlandet. Vel overstått handling, alle er i boks - nå kan vi spise gratis BBQ som hostellet ordner for oss, og de fleste popper seg en pils for å feire begynnelsen av Fraser.


25. februar (torsdag)
Det er nok en tidlig morgen, og vi må skynde oss for å rekke gratis frokost før briefingen begynner. Vi gafler i oss det vi kan og småløper bort til bilene som står parkert på baksiden av hostellbygget. Der står to biler med plass til ti stykker i hver, klare for øytur nok en gang. Det er en mann av australiensk art som forteller oss om bil, utstyr og hvor vi skal kjøre. Han forteller oss skrekkscenarioer av type dødsulykker på øya, at man ikke må finne på å bade i havet, for der kryr det av haier og dødelige maneter, noe som gjør at vi får en liten klump i halsen og lurer på om dette faktisk er lurt å gjøre eller ikke. Vi sjekker uansett bilen for forsikring og skaders del, og laster etterhvert opp bilen. En fra hver gruppe går opp på taket for å ta i mot - all lasten skal plasseres der. Vi fikser det lett, og før vi igjen vet ordet av det står vi på fergen over til Fraser Island. Vi ser en lang sandstrand, masse skog og blir fortalt at i havet rundt oss svømmer delfiner, haier, alle slags mulige fisker og diverse annet sjøsnadder. Det er bare synd vi ikke kan se det på grunn av bølgene.

Synne og Christine som demonstrerer Titanic- scenen.









Fergen slipper oss av, og vi begynner å kjøre langs med stranden. Allerede er følelsen av isolasjon boblende, og alle begynner å gå i Fraser-modus. Ville dingoer løper på stranden, synet av en død delfin i vannkanten får den ene bilen til å stoppe. Etter dette, kjører vi til Lake McKenzie. Dette er en innsjø med naturlig sand laget av silikon, så vi får beskjed om at vi kan skrubbe både kropp, hår og tenner og se skinnende ut etterpå. Alle prøver, gutter og jenter. Det begynner å regne, men det stopper ikke oss. Innsjøen er så utrolig fin, vannet er deilig lunkent og ferskt, vi dykker, har sandkrig og spiller ball. Selv om kulden kommer snikende, er det ingen dårlige miner. Vi går opp av vannet, har litt lunsj i bilene og kjører videre til stedet der vi skal campe for natten - Central Station. Selv om navnet kan lyde som en togstasjon, er det jo så absolutt ingen likhet. Vi er midt inne i busheste bushen, har kjørt over sandhumpler på trange stier i over to timer og er klare til å slå opp teltene. Mørket omringer oss og vi skynder oss for å rekke grillene før det blir ordentlig natta. Men det skjer ikke. Det ender opp med at begge gruppene griller pølser og burgere i svarteste natta, men fy fader og det måltidet smaker som gourmet! Alle er skrubbsultne, vi drikker goon, rydder opp etter maten og kjører tilbake til campen. Denne kvelden ler vi, drikker litt til og blir kjent med hverandre. Når kroppen sier stopp går vi til teltene, legger oss ned på noe som føles som fjell, men sovner som barn - uredde for insekter, dyr og vær.

En dingo som lusker rundt.



Vi fant en død delfin på stranda.



De irske gutta strever med å få opp teltet sitt.




26. februar (fredag)
Frokost. For noen ble det frokostblanding, for andre ble det brød, for de få ble det ingenting. Vi bestemmer oss for å stoppe i Eurong (en liten by der det går an å kjøpe dagligvarer og alkohol) for å fylle på med forsyninger, og for at enkelte faktisk kan få seg litt frokost. Dagens planer er å se på et gammelt skipvrak som ligger på strandkanten, besøke en liten elv ved navn Eli Creek som går inlands på Fraser og til slutt kjøre langt nord på øya for å komme til Indian Head. Dette er et viewpoint på et lite fjell hvor vi kan se strender, daler, trær og generell natur som selv den minst naturelskende personen vil like. Vi stresser overhodet ikke på noen av stoppene, vi kjører gruppas tempo - som nå er nokså synkronisert og nyter den siste fulle dagen på Fraser. Vi hopper ut og inn av bilene, som vi føler er hjemmene våres, kjører inn i landet, over humpler og røtter og kommer frem til turens siste camp - Camp K'Gali.

Shipwreck på Fraser.




Denne kvelden skal vi spise spaghetti, men før vi gjør det, dusjer vi av oss sand, svette og generelle ulumske lukter. I jentedusjhuset har et utallig antall edderkopper laget en boligblokk, så det ender opp med at mange dusjer i guttedusjhuset. Det skal også sies at størsteparten av gruppen er blitt et koldtbord for myggen som herjer på Fraser, noe som ikke kan beskrives - det må jo bare ses. Det klør, gjør vondt, myggsprayen duger ikke, men med litt goon innabords forsvinner kløen gradvis. Vi møter på mennesker vi traff på Pippies som også har ankommet øya, og kvelden blir en fest uten like. Spaghettien er en fulltreffer og alle er nok en gang fornøyde!


27.februar (lørdag)
Først og fremst er vi tørste. For det andre er vi på en sti som aldri ender. For det tredje er vi tørste. Plutselig etter to kilometer med slapp vandring ser vi et skilt langt der borte. Det står som følger: Lake Wobby 1km, med en pil i retning vi må gå. Flott. Dette er laken vi har hørt så mye om. At man skal gå og gå, tro at man aldri kommer frem, gå gjennom en ørken, men så plutselig - så er du der. Og det stemte jo. Etter en ti minutters sandvandring, går det plutselig bare en bakke rett ned. Der nede ser vi en middels stor innsjø med masse store fisker og mennesker i. Gjett om vi skal kjøle oss ned! Vi er der et par timers tid, løper ned den lange bakken og hopper i vannet, tar filmer, bilder, kjører på med god stemning og tviholder samtidig på sekundene, for vi vet at dette er dagen vi drar tilbake til fastlandet.


Siste kvelden vår ble holdt tilbake på Pippies. Alle var utrolig fornøyde med turen, med stemningen og med båndet som ble skapt i gruppa. Det blir en siste kveld fylt med latter, masse myggkløing og øl -og goondrikking. Plutselig får Synne en melding fra Tommy - kjæresten til Christine som satt hjemme i Norge. Han skriver at det har vært et jordskjelv i Chile målt 8,8 på Richters skala og at det kommer en tsunami. Først tenkte vi ikke særlig stort over det, men etter en halvtime sjekker Synne mobilen igjen. Der er det fem nye meldinger og samme antall ubesvarte anrop. På meldingene står det at en tsunami kommer til å treffe Brisbane og Sydney, bølgen er flere meter stor og at det ikke var tid for å være naiv. Plutselig begynner biler å kjøre i hundreoghelvete innover i landet, forbi hostellgården vi sitter i. Resepsjonisten begynner å gråte og vi begynner å skjønne alvoret. Vi bor noen meter unna stranden og en tsunami er i ferd med å skylle innover Australia. Alle blir redde og begynner å pakke sekkene, vi er klare til å dra, vi ringer hjem og det føles nesten som om vi tar "den siste samtalen". Det var en time der vi så og si trodde vi skulle dø, IKKE KULT. Det var en helt syk opplevelse og en syk sterk slutt på en fantastisk tur. Som Silje sa da vi var tilbake i Surfers dagen etterpå det føltes ut som et mareritt som virkelig skjedde. Du vet et sånt et du drømmer som du tror fullt og helt på, men når du våkner kan du puste lettet ut. Vi kunne jo ikke våkne, for det skjedde jo. Det blir så vanskelig å forklare, for det her er faktisk noe man må oppleve, men vi tror alle oss som var der fikk et nytt syn på hvordan det faktisk er å være en del av en sånn naturkatastrofe. Det er jo ikke for å høre dramatisk ut, men der og da føltes det sånn.

28. februar - 3.mars
Vel tilbake i Surfers Paradise, gikk Synne, Silje og Caroline innom apoteket for å få noe klødempende for alle myggstikkene (seriøst, Synne telte leggen sin, men hun stoppet da hun kom til 70 fordi det var så mange. Da hadde hun ikke telt føtter og lår, og sånn var det for alle jentene). Synne hadde også fått en veldig hoven fot som var ordentlig vond å gå på, og da farmasøyten sa at det muligens var et edderkoppbitt, ble det fort et legebesøk og en femdagers antibiotikakur. Og sånn gikk no dagan. Surfers var rart å komme tilbake til, for vi følte det var så lenge siden vi dro derfra. Regnet begynte også å komme, så nest siste dagen vår i Surfers dro Christine, Synne, Silje, Caroline, Madelén, Anniken, Natalie og Eirik på Gold Class kino og så Shutter Island. Gold Class vil si liten sal, stor skjerm, stressless stoler og serveringer av all slags mat og drikke under filmen! Sykt bra film som vi kan anbefale til alle, men selve opplevelsen var jo helt nydelig. Det skal også sies at vi kjøpte oss to par Uggs denne dagen, for å bøte på noe surrealistisk helgesår - og ja, vi følte oss mye bedre!

Ankelen til Synne, etter ei lita tur på Fraser Island. She got infected.




Vi måtte spille litt DJ Hero, i og med at det regnet de siste dagene i Surfers Paradise.




Her slapper vi godt av på Gold Class kino i Surfers. Sånne stoler skulle vi gjerne hatt i Tønsberg også.





Den 3. dro vi til Brisbane for å overnatte en natt på hostellet Bunk - et dårlig hostell, men besøket ble fort artigere da vi møtte Mats, Stian og Vegard - tre norske gutter vi ble kjent med på Fraser. Kvelden gikk til generell byvandring, spising, internett og småprat.



I løpet av det siste døgnet, har vi opplevd den 4.mars hele to ganger, grunnet tidsforskjell fra Australia til LA. Og ja, nå er vi i LA! Vi lever det gode livet, selv om vi hadde forventet at LA skulle være annerledes. Walk of Fame er kjempeliten og det er mye mer skittent her enn det vi skulle tro, men igjen, menneskene og butikkene er som hentet rett ut av en amerikansk film. I løpet av de neste dagene skal vi besøke Beverly Hills og Bel Air, Playboy Mansion, huset Brad Pitt og Jennifer Aniston pleide å bo i (WOHO), ta buss til Hollywoodskiltet, besøke Disney Land, dra til Venice Beach og Santa Monica. Akkurat nå er vi skrivelei, jetlagged og klare for å sove. Det er forresten veldig kaldt her, så innkjøp av jakker og tykke gensere må til. Bilder fra L.A. kommer om ikke så lenge. :)


Håper alle hjemme har det veldig bra, det har hvertfall vi - selvfølgelig.

Masse kjærleik fra

-Christine&Synne.

Fortsettelse på MojoSurf - Spot X

Onsdagen, 10. februar, kjørte Mojobussen oss til neste stedet vi skulle campe og surfe. Dette stedet kalles for Spot X, kan i grunn minne om en helt vanlig campingplass i Norge, bortsett fra at her har vi palmer, surfebrett og mye finere strand. Da mojogruppa vår hadde blitt delt inn i forskjellige rom, var det tid for middag! Middagsstedet var ute, benker på rad og rekke under en presenning. Porsjonene var like enorme hver gang, så vi sulta ikke for å si det sånn. Etter middagen var det vel egentlig duket for ei lita fest. Vi var nemlig ikke de eneste på denne campen, det var en annen gruppe også, så tilsammen var vi ganske mange. I og med at Synne og Christine hadde vært lure og kjøpt 30 øl hver, hadde vi mer enn nok å ta av. "Tooheys New" ble det faste ølet vi drakk i Australia. Godt og rimelig.

Her tar vi runden rundt på Spot X:



Det er deilig vettu:



Surfe -og våtdrakt yarden vår:



Svenske jenter vi møtte på camp:



Lunsj med gruppa, her er Synne og to norske gutter, Harald og Vegard:



Neste morgen ble vi vekt halv åtte, da var det bare å hoppe rett i bikinien og smøre seg inn med faktor 30. Vi skulle teste nye surfebrett, ny strand og få nye utfordringer. Det var en helt nydelig morgen, sola skinte og bølgene var perfekte. Nybegynnere som vi er, jobbet vi fortsatt med å komme oss opp på brettet og klare å finne balansen slik at vi fikk mer kontroll på surfingen. Vi hadde gode bølger og dårlige bølger, og etter to timer i vannet, var det duket for lunsj. Vi hadde enda en surfelesson på ettermiddagen. Det var kjempe moro, selv om kroppen var støl og sliten. På kvelden var det samme rutine som sist kveld, øl, nye mennesker og skravle med og hygge rett og slett.
Fredagen, siste surfedagen vår, var vi så slitne etter kvelden før, at vi måtte rett og slett sove ut. Vi skulle egentlig opp kl. 6 å surfe, men det nytta ikke. Litt synd, men vi var fornøyde allikevel, vi hadde tross alt lært oss å surfe på disse dagene og kommet oss opp på brettet. Vi har til og med bilder som bevis!

Klokka 14.00 samme dag gikk Mojobussen videre til Byron Bay, selve stoppestedet. Vi hadde forhåndsbestilt en natt på hostellet Nomads, noe de fleste på gruppa hadde gjort. Surfeinstruktøren vår sa at alle skulle møtes på et utested, "Cheeky Monkeys", kl. 19.30, for å spise en siste middag sammen og ta en skikkelig fest! Det var en minneverdig og utrolig morsom kveld. Vår gode venn, Robert, en nordmann som reiste alene rundt i verden, vant til og med en konkurranse for Norge. Det var en fra hvert land som hadde malt sitt flagg på brystet. De skulle stå i bar overkropp på scenen og danse og de som fikk flest til å heie på seg vant. Vi fikk med oss alle på Mojogruppa da de ropte Norway, og godaste Robert vant! Han fikk skydive gratis, heldiggrisen.



Vår nye venn fra Switzerland, André:



Andrea og Synne:



Briten Tom, Christine og Synne:



Søte og gode Timothy, en mann som var ute og utforsket verden, men
som ikke var en ekkel gammelmannsgris på noen som helst måte:



Vi skåler for en sinnsykt bra uke:





Dette er en av de beste kveldene vi hadde hatt så langt på turen. Det ble en kveld vi sent kommer til å glemme! En ordentlig god gjeng vi fikk veldig god kontakt med.

Byron Bay, 13- 19. februar

Med tanke på at vi bare hadde bestilt en natt på Nomads, og det viste seg å være fullt neste dag, måtte vi altså sjekke ut kl. 10 og booke inn på et annet hostell. Axel, hadde dagen før, vist oss hostelworld.com (her finner du alle hostellene i hele verden), og vi booket samme hostell som han og Andrea hadde gjort. Arts Factory het det. Vi hadde ingen anelse om hva som ventet oss, det eneste vi visste var at det lå litt utenfor "byen", dvs hovedgata i Byron, ca. 10 minutters gange. Ikke noe stress tenkte vi, da vi kom ut i solsteika med all baggasje og begynte å tråkke. Etter å ha surret litt rundt, fant vi til slutt veien til hostellet. Vi gikk forbi kunst som var malt på alle vegger, enda mer kunst, før vi kom til resepsjonen. Vi ble møtt av en hyggelig dame som viste oss rommet vi skulle sove på. Vi sov på en 6 mannsdorm, med 4 britiske gutter. Litt forbi resepsjonen lå det en liten bar/café hvor de solgte både middager og snacks. Bak baren var det et uteområde hvor man kunne sitte og slappe av, nyte et måltid, eller en joint (noe sånn ca alle gjorde på dette hostellet). Vi gikk litt rundt på området for å sjekke det ut, og det første vi ble møtt av var en øgle som stod stille og stirra ut i lufta. Og han var ikke den eneste, det krydde av dem, overalt på området.
Vi var egentlig ganske bestemte på å stikke til stranda denne dagen, i og med at været var så fint. Så vi satte på en vask og startet traskinga. Stranden i Byron Bay er helt nydelig. Riktignok full av mennesker, noe vi ikke var helt vant med etter Mojo Surf, men allikevel. Vi la oss ned sammen med 3 britiske gutter vi hadde vært med på Mojosurf, og lå der i grunn noen timer og bare koste oss.
Resten av kvelden brukte vi egentlig bare til å sitte litt på nett, og drikke noen coronas.







Disse iguanene tasset rundt overalt på Arts:



DAG 2
Denne formiddagen brukte vi på stranda sammen med Axel og Andrea, "våre nye reisekamerater". André, også kalt Switzerland, kom også en tur.
Vi hørte på musikk, kjølte oss ned med et bad innimellom og tok livet med ro. Denne dagen hadde Axel bursdag, så vi bestemte oss for å dra ut en tur. Dette måtte jo feires, selvsagt. Ved siden av Arts Factory lå det en bar, Buddha Bar, som vi tenkte å sjekke ut før vi tok turen til hovedgata i Byron. Der smakte vi øl som er brygget akkurat der, og vi møtte faktisk en fyr som lagde ølen vi satt og drakk. Han hadde milelange dreadlocks, og anbefalte at vi skulle dra til Beach Hotel, et utested og restaurant ved stranda. Fordi denne kvelden var det visstnok et veldig bra liveband som spilte der. Vi tok et par øl til på Buddha og dro til Beach Hotel for å sjekke det ut. Bandet var vel egentlig så som så, men vi koste oss for det.
Synne og Christine, som er vant til å spise nattmat hjemme i Norge, etter en tur på byen, MÅTTE bare ha noe å spise, og vi fant en dårlig pizzasjappe. I det vi får den nystekte pizzaen i fanget, biter vi over det første stykket uten å tenke over at den faktisk var helt nystekt. Begge to får heftige brannsår i ganen. Jaja, vi fikk da trøkt i oss pizzaen for det! Den var dritgod!

Christine og dreadmannen:





Da vi kom tilbake til Arts, var det fullt hus inne på rommet vårt med briter. De var steine og fulle og for dem hadde festen akkurat startet. Vi var vel egentlig klare for senga, men det kunne vi bare glemme. Han ene briten satte seg i senga og rulla seg en sværing, mens de andre lo og skravla høyere enn dama i VG-reklamen. Hu fra fredrikstad vettu. VI MÅ BARE FÅ PRESISERE at vi røyka INGENTING. Vi har aldri prøvd det, og kommer heller ikke til å gjøre det. Faktum er at i Australia, spesielt Byron Bay, er det veldig utbredt med hasj. Det er lett å få tak i og det er billig. Men som sagt, vi har aldri hatt noe behov, noen av oss, eller hatt lyst til å prøve det. Det blir for dumt, rett og slett. Vi nøyde oss med god underholdning fra de andre.



DAG 3
Tilbake til Nomads. Arts Factory var kult nok det, men ble litt i overkant av hasjrøykende folk for vår del. På Nomads hadde vi også aircondition som fungerte. Ikke en løen vifte som sang på siste verset, bokstavelig talt, den BRÅKA (På Arts Factory).
Nå hadde vi bestilt våre 4 siste netter i Byron på dette hostellet. Vi fikk ikke sjekka inn med en gang, så Axel og Andrea ble med ned på stranda en tur, der vi planla å endelig lage en egen middag på hostellet. Det skulle bli en riktig hyggelig nachosaften. André, vår sveitsiske venn, ble med på den!
Vi handlet inn alle råvarene på Spar butikken, som lå vegg-i-vegg med hostellet, tok en dusj og var klare for matlaging. Dette er nemlig vanlig på hostell, det er et eget kjøkken, med kjøleskap hvor folk kan lage alle måltidene sine. Dette ble vår første matlaging på et hostell! Og jaggu smakte det ikke helt fantastisk også! Selv om vi hadde klart å kjøpe gorgonzola- ost i stedet for vanlig ost. Dette ble en rolig kveld på hostellet for vår del :)







DAG 4
NIMBIN. Vi hadde lenge hørt rykter om denne hippiebyen i fjellet som alle anbefalte å ta turen til. Vi satte oss på "Jims Alternative Tour" buss, hvor bussjåføren var en vaskeekte hippie, som kjente byen ut og inn. Han startet med å fortelle om at han førstefødte barn ble født der under åpen himmel, og at kona var stein da fødselen foregikk. Da kjente vi at det var på tide å åpne pilsen og nyte alle historiene han hadde å fortelle resten av den to timers lange bussturen opp til Nimbin. I tillegg til høy musikk, og historier hadde vår godaste sjåfør et eget radioshow gående i bussen. Vi kjente raskt igjen den velkjente radiostemmen, og syns det var utrolig morsomt å høre på.
Etter et lite stopp på et hotell, kom vi endelig til Nimbin. Vi kjørte gjennom en helt vanlig gate, med plakater av hasjplanter og cafeer som reklamerte for sine spesielle brownies. Vi hoppet av bussen og hadde godt og vel halvannen time på egenhånd. Vi gikk blant annet innom Nimbin Museum, noe som egentlig ikke kan kalles et museum, fordi de bare har satt opp masse rare greier og skrevet ulike ting på veggene. Vanskelig å forklare, så håper bildene sier litt mer:













Vi satte oss ned på en café for å ta noe å spise. Vi gikk til den cafén som så mest safe ut, og bestilte hver vår kyllingsalat. På bordet ved siden av var det en stakkars som hadde spist en helt hasjbrownie på en gang, og satt med hodet i hendene. Bleik, stein og med et digert kutt på haka. Servitøren sa at det var ingenting å bekymre seg over, han måtte bare komme seg på det lokale sykehuset å sy et par sting. Det var tross alt bare en hasjbrownie. Hehe, da lo vi godt. Vi hadde nemlig blitt advart av sjåføren vår om at å spise hele kaka på en gang var urutt (ikke spesielt lurt), fordi hasjen de dyrker der i byen er en god del sterkere enn du får andre steder. Og man vet heller ikke hvor mye de har puttet i kaka.



Vi kjørte videre med bussen i 2 timer til langt opp i fjellene. Her møtte vi en mann som bodde for seg selv i en skog (han hadde plantet hele skogen selv). Det var som å gå i en jungel. Han var en vaskeekte hippie han også, og hadde bodd i denne skogen i 33 år. Opprinnelig var han fra New York og var professor i naturvitenskap av noe slag. Han hadde langt rufsete hår, lilla linbukse og gikk barbeint. Hasjpipa hadde han også med seg! Han viste oss hytta si, som lå ved et lite vann dekket av vannliljer. Det var tydelig at godaste ikke brydde seg så veldig om materialistiske ting. Han hadde en stor discokule hengende ned fra taket, et stereoanlegg og en hylle med ulike dokker og figurer han hadde satt opp på en litt spesiell måte. Kan tru vi lurte litt på hva han tenkte da han tassa rundt der for seg selv, høy på hasjen sin og lekte med dukkene sine.











Vi fikk en omvisning i skogen hans, og fikk se litt av hvert:





Etter å ha snakket litt med denne merkelig mannen, var det på tide å kjøre videre til siste stoppested på turen. Vi kjørte enda lenger inn i skogen, og kom til den vakreste utsikten dere kan tenke dere. Det var ved "waterfalls", en stor foss på hundre meters høyde. Etter et par bilder var det på tide å kjøre hjemover til Byron Bay igjen. Denne turen var absolutt verdt de 35 dollarne vi brukte!





DAG 5
Synne ble vekt av vår søte venninne Natalie, som ringte for å fortelle at nå hadde de kommet seg fra Surfers til Byron. Hun og Eirik banket på hostellrommet og det var utrolig koselig å se henne igjen. De andre ventet på en café rett i nærheten. Vi tok på oss det første vi fant av klær og omtrent løp bort til der de andre var. Anniken, Madelén og Natalie hadde vi ikke sett på over et halvt år, med tanke på at de har bodd i Surfers og studert siden sommeren, så det var kjempe moro å se dem igjen. De hadde kommet til Byron for å skydive, men ventet på telefon fra Skydive Byron Bay, pga. været var litt dårlig, så fallskjermhoppingen hadde blitt utsatt. I og med at Christine hadde hatt lyst til å hoppe i fallskjerm helt siden vi dro hjemmefra, spurte hun om det kanskje var plass til en til sammen med dem. Da skydive- folka ringte kl. 2 var vi i en annen butikk, mens de andre hadde gått for å ta seg noe å spise. Synne fikk plutselig telefon fra Joakim, kompisen til jentene, om at de faktisk hadde plass til en til, men de måtte dra om 20 min. Christine havnet i sjokk og måtte i grunn bare løpe til hostellet for å bytte sko (man må ha tette sko med knyting, nemlig), og Synne ble stående litt i sjokk selv da Christine forsvant ut av butikken. Gjengen, vi som skulle hoppe i fallskjerm, kjørte avgårde til fallskjermplassen, både nervøse og spente på hva som ventet oss. Det var en del skjemaer som måtte fylles ut før vi kunne hoppe, og da de var fylt ut kom virkelig nervene til live. Christine tok på seg fallskjermbuksene, og selene, og ble møtt av en av instruktørene. Han sa han skulle følge henne, og da tenkte Christine at det er nok han som skal henge bak henne, men neida. Det viste seg at han skulle faktisk fly foran henne og ta bilder og video, til promoteringsvideoen deres. Med da enda litt flere nerver steg hun opp i miniflyet som skulle bringe oss 14,000 feet opp i lufta (5000 m.). Mannen som faktisk skulle henge bak henne var kjempe koselig og filmet som bare det (Christine hadde nemlig bestilt med video på kjøpet). Anniken var førstemann ut av flyet, og vips var det Christine sin tur. Hun rakk ikke tenke en gang før hun fløy 250 km/t nedover, i fritt fall. Tørr i munn og med et stort glis om munnen! Det var heeeeelt sykt! 1 minutt fritt fall, og vips dro påsan i stroppen og der hang vi. Den beste utsikten over stranda, havet og generelt fastlandet. Hun fikk til og med lov til å prøve å styre selv. Etter 5, altfor korte, minutter var hun godt planta nede på jorda igjen. Etter et par dype pust, fikk hun videoen i handa, og vi alle sammen skreik og lo over hvor gøy det var! Og hvor ufarlig det faktisk var.





Da Christine kom tilbake til hostellet, stod Synne i dusjen, og vi skrek til hverandre. Christine fordi hun fortsatt var litt i sjokk, og Synne fordi Christine var i live! Avslutningen på denne kvelden ble på hostellet, med skydive- t-skjorta på, for Christine sin del, og goon på deling. En kjempe koselig kveld med André, Andrea, Axel og Stian (en annen nordmann fra Mojo) + mange flere.







De siste dagene før avreise til Surfers ble brukt til strandliv, avslapping og litt mer goon. Byron Bay er et sted vi absolutt vil dra tilbake til. En koselig, liten by som har mye å tilby!

Hei kjære alle sammen (hvis vi fortsatt har noen lesere der ute).

Vi er jo så altfor godt klar over at det er en drøy måned siden forrige innlegg. Vi kan ikke skylde på at vi har hatt så mye å gjøre, men vi kan "skylde" på de faktum at vi har møtt nye mennesker hver dag, vært på oppdagelsesreiser, dratt fra hostell til hostell, vært på stranda, vært litt ute, og ikke hatt den største tilgangen til nett for blogging. MEN, så har det seg slik at vi faktisk blogger NÅ. Og NÅ kommer vi til å oppdatere om hele turen vår down under. Vi starter i Sydney.

5-8. februar



Her sitter vi altså. For en drøy måned siden og nipper til et glass gratis rødvin (eller to) på flyet fra Singapore til Sydney. Reisen gikk veldig fint, vi møtte en mann fra New Zealand - åpenbart homofil, for han pratet veldig mye om overvekt i bagasjen sin, siden han mååååtte jo shoppe så masse i Singa. I tillegg var han ballettinstruktør og hadde generelt en del damenykker. Han var fantastisk søt. Vi ankom Sydney tidlig på morgenen, og her har vi et trøtt tryne som poserer gladelig på flyplassen, lykkelig over å endelig ha kommet frem:



Fra flyplassen tok vi tog til Sydney sentrum, da vi var kommet opp på gaten var det selvfølgelig på sin plass å dra frem kartet. Vi hadde allerede i Singapore bestemt oss for å ta minst mulig dyr transport frem til hostellet - så da ble det til fots!



Etter en lang gåtur, vi fant fort ut at vi kunne ha gått av på stoppet etter det vi egentlig gikk av på, kom vi frem til Sydneys desidert beste hostell. Vi var så innstilt på at det skulle være et dårlig crappy billig sted, siden vi aldri hadde sovet på hostell før noen av oss, men da vi kom frem ble vi mer enn positivt overrasket. "Wake Up Sydney" heter hostellet vi bodde på, og det var rett og slett et helt perfekt sted å bo på.



Vi møtte så utrolig mange bra mennesker, først og fremst de vi bodde på rom med, men også andre vi møtte i baren/nattklubben nede i kjelleren, restauranten, tv-loungen, resepsjonen osv. Med tanke på at dette var vår første hostellopplevelse var vi veldig spente. Da vi ankom rommet vårt var vi først helt alene, men det skulle ikke mer enn fem minutter, så tasset et par svenske gutter inn på rommet vårt (vi bodde på en seksmannsdorm). Disse ble vi fort kjent med, Carl og Philip, gjennom både svorsk, engelsk og svensk om hverandre. De hadde jo så og si ikke sjans til å forstå det vi sa. Men, uansett, som godaste Philip ville sagt det: Okej okej, ja ja! Disse gutta skulle studere et halvt år i Sydney. Den samme dagen kom også en tysker, Robert, og han ble fort mottatt i vår nye lille familie. En herlig gutt som hadde reist gjennom Australia og New Zealand helt på egen hånd, og som skulle hjem til mor fire dager senere. Selv om vi bare bodde med dem i tre dager, ble vi godt kjent gjennom både middager, uteliv og generell skravling på rommet. Vi møtte også to briter som vi hang en del med disse dagene, Nick og Dean, også to veldig kule og morsomme gutter som fikk snurret seg rundt på dansegulvet med familien vår på Side Bar (nattklubben som tilhørte hostellet, men som også var veldig populær for andre backpackere). Her kommer et lite utvalg av bilder:

Robert og Philip:



Robert og Synne:



Svenskene Philip og Carl:



Dean, Christine og Nick på Side Bar:



Dagene våre i Sydney gikk veldig fort, til tross for at været var elendig. Vi fikk gått i selve byen de to hele dagene vi hadde der, men vi fikk ikke vært de vaskeekte turistene vi burde ha vært. Vi tok en gratisbuss gjennom byen, vi fikk sett operahuset og broen, men utenfor var det så og si storm, så å gå ut for å ta et bilde gadd vi rett og slett ikke. Da likte vi heller utsikten fra bussvinduet vårt, selv om det egentlig ikke var så mye å skryte av det heller.
Sydney er nok uansett en by vi må tilbake til, og også være der lenger, for byen har ekstremt mye å tilby.





8-13. februar - Mojo Surf Camp

Crescent Head

Etter å ha vært i Sydney i kun tre dager, føltes det ikke lenger ut som om vi skulle på noen surfecamp. Så da vi faktisk kom til avreisedato for å reise oppover østkysten for å bli profesjonelle surfere, var vi egentlig ikke helt klare for å reise fra stedet vårt. Men, vi måtte til pers uansett, tidlig morgen den 8.februar. Nok en gang satte to trøtte tryner seg i en buss, som kunne minne oss veldig om russebussene hjemme i Norge, og var klare for en god søvn. Men det var umulig. Høye lyder fra surfevideoer filtrerte hjernene våre fra start til ende på den sekstimers lange bussturen, så da vi kom frem til vår første camp Crescent Head, var vi utslitte - grønnsaker. Vi trasket opp på rommet vårt, klare for å ta en power nap, men den gang ei. En høy rusten stemme ropte oss ned for briefing, leksjon og innføring av våtdrakt og surfebrett. Vi satte oss ned i "klasserommet", som var utendørs, det var her vi også spiste alle våre måltider, med hele surfegjengen rundt oss - alt fra instruktører, folk som jobbet på campen og selvfølgelig resten av gruppen som også skulle lære å surfe. Inkludert her også var da Axel og Andrea, to reisekamerater fra Asker, som det skulle vise seg til at vi reiste sammen med i to uker senere etter Mojo.



Etter samlingen bar det rett ut på stranden, men det skulle heller ikke være så lett. Vi måtte gjennom en bush, med mange rare lyder og bevegelser. Da vi gikk oppover stien pekte den ene instruktøren på noe som kunne minne om en liten leirplass, og forklarte oss fornøyd at det var her vi skulle "feste" de to neste kveldene. Begge to av oss ble skeptiske, men på hver sin måte. Synne livredd for edderkopper - Christine for slanger. Men men tenker vi - tar'e etterpå! Bekymringer finnes ikke. Etter å ha gått opp stien, hører vi havet klart og tydelig. Etter et par kvister i trynet og noen småfall, kan vi også se det. Det vi så var en strand som ikke kan sammenlignes med noe annet vi har sett. Greit nok, det er pene strender i Thailand, hvit sand, blått vann og alt det der, men denne var bare noe helt for seg selv. Helt uten turister, helt uten mennesker, var det bare Mojofolka som tasset ut på sanden. Vi kunne hverken se starten eller enden på den. Det var fjell og fantastisk skog i bakgrunn, for enn klisjé det må høres ut, men vi ble rett og slett helt paffe av synet. Vi gikk langs vannet i en tredve minutters tid og kom frem til spotten der vi skulle ha vår første surfetime (denne distansen gikk vi opptil fire ganger daglig på denne campen).





På vår første surfetime lærte vi rett og slett hvordan vi skulle padle, ligge på brettet og komme oss opp. Det var det vi skulle fokusere på de neste dagene. Å finne balansen og finne vår egen stil. Etter et kvarters tid prat trodde vi egentlig at vi skulle ha enda mer teori, men plutselig sa dem "So, what are you waiting for?" Det var egentlig ingen som turte å ta det første steget, så de måtte bare pushe oss ut i vannet. Det første som møtte oss var en enorm strøm, og vi skjønte med en gang at man må ha respekt for havet og bølgene! Vi gikk tre meter frem, men ble skylt syv meter tilbake. Da vi endelig kom oss langt nok ut til å ta en bølge, var det bare å legge seg på brette og flakse med armene. De to-tre første gangene slet vi litt, men vi kan med stolthet si at vi kom oss opp på brettet forsøkene etter. Selv om vi bare surfet på "white water", var det en helt utrolig opplevelse. Begge ble skikkelig gira og ville bare surfe, men plutselig var det gått to timer og middagen ventet på oss i den primitive campen vår! Her er to fornøyde jenter etter en slitsom første surfe lesson:



Lunsj på campen, Andrea, Synne og Johanna fra Sverige koser seg:



Vi havnet på taperlaget som måtte vaske opp etter hele gruppa den første kvelden:



En av våre surfeinstruktører som tuller litt med kamera:



Bonfire med gjengen:



Denne kvelden så vi faktisk to brunslanger - den ene kveilet seg rundt ølboksen til en av de norske guttene vi ble kjent med. Christine spratt rett opp på benken, mens Synne lusket rundt for å se et glimt av dyrene. Stjernehimmelen på Crescent Head var forresten noe av det mest fantastiske vi har sett noensinne - uten tvil. Vi har ikke funnet noe lignende noe annet sted i Australia. Man så faktisk ikke himmelen - kun stjerner.

Men ja, dagene våre på Crescent Head bestod egentlig i akkurat det vi har skrevet over; stå opp tidlig, gå frem og tilbake på stranden for surfing på morgen og ettermiddag, spise middag, og sitte ved bonfiren i bushen på kveldene. Et helt utrolig kult sted å være et par dager med en fantastisk gjeng å henge med. Selv om vi måtte gjøre oppvasken fordi Axel tapte en konkurranse vi hadde den første kvelden, sa vi oss godt blide!

Nå går tiden vårt på internett ut, igjen, men det kommer mest sannsynlig et nytt innlegg i morgen - del 2, med resten av Australia. Vi har det lagret på macen, men vi får ikke lastet det opp helt ennå. Da får dere lese om:

- Resten av Mojo
- Byron Bay
- Nimbin
- Surfers Paradise
- Fraser Island

Snakkes snart!

- Christine&Synne.

(BTW: det var ingen historie om noen naken tysker. Dessverre. Det var rett og slett for å pirre nysgjerrigheten deres. HEHEHEHE)

Chinatown i Kuala Lumpur



Synne nyter en Starbucks kaffe før mastercardet får føle det:P


Nuddelrett vi fikk i KL. sjømat (blekksprut, fiskefilet og reker). Namnam.



Synne&Christine utenfor det berømte hotellet, Raffles Hotel, i Singapore. Her prøvde vi:



Singapore Sling, som er oppfunnet akkurat her. Vi nøt drinken med vår venninne Romely, hun vi møtte på Phi Phi Islands.



I Singapore Zoo så vi hvite tigre. :)

Men nå går batteriet her, nytt innlegg kommer veldig snart. Om Australia og alt vi har opplevd her :)

Håper alle hjemme har det bra!
Vi koser oss i alle fall masse :D

-Synne&Christine.

to gåter på slutten her:
Hvem er det som går og går og aldri kommer til stranda?
Hvem er det som går og går og ALLTID kommer til Mc Donalds?

(Først og fremst må vi bare beklage for generelt dårlig design og layout, det blir alltid stresseinnlegg her.)

Kuala Lumpur

DAG 1

Etter en lang dag på Phi Phi Islands (30. januar med masse sol, ergo vi ble enda mer solbrente), valgte vi å legge oss tidlig, siden vi også skulle rekke et fly morgenen etter.
Da vi ankom Kuala Lumpur, tok vi en taxi til hotellet vi hadde prebooket i Chinatown. Vi ble fort kjent med sjåføren vår, Ali, en kjempehyggelig mann som fortalte om de fem barna sine og om selve Kuala Lumpur. Vi fikk nesten en guidet tur inkludert i taxiprisen, så det var jo kjempebra. Da vi nærmet oss sentrum, startet han plutselig å peke ut av vinduet. Han fortalte at bygningen vi så på vår venstre side var et gammelt fengsel, men som nå var blitt et museum. Han sa vi kunne se hvordan fanger ble henrettet for forbrytelsene de hadde gjort, så det første vi tenkte var jo at dette var et mange tiårsgammelt fengsel. Men, det viste seg til å være det motsatte - fengselet ble stengt for fem år siden, og folk blir fremdeles hengt i KL, bare nå i et flunkende nytt fengsel. Ali sa at for to uker siden, var det en fra Australia som hadde blitt tatt for å røyke dop, noe som endte i døden. Vi satt der med en stor klump i halsen, klarte ikke helt å snakke, men Ali fortsatte som før, så dette var tydeligvis helt normalt. Vi ankom hotellet og ble møtt av et "så-som-så" personell. Det var en labyrint av et hotell å komme seg gjennom, men vi fant veien til rommet vårt til slutt. Vi fikk vite at busstasjonen lå en drøy hundremeters avstand unna fra der vi bodde, så vi tenkte vi like så greit kunne kjøpe bussbillett til Singapore med en gang. Så da gjorde vi det. Innpå stasjonen var det sikkert rundt et hundretalls stander med bedrifter som solgte bussbilletter til alle mulige steder. Vi ble prakket på billetter som om det var på død og liv om å gjøre, så vi valgte heller å gå til den standen det ikke var noe mas. Ei enslig litta søt ei satt bak et lite vindu, vi sa Singapore, hun sa 40 ringitt, vi kalkulerte 80 kroner - alle sa solgt. Da var det gjort - fem timers busstur i boks.
På kvelden sjekket vi ut Chinatown, spiste noe digg Chicken Satay og drakk selvfølgelig for å feire at vi var kommet helskinnet frem til Malaysia. Chinatown var egentlig et rot uten like, masse gater, boder, selgere og veldig mange folk, men allikevel; en opplevelse vi sent vil glemme.

DAG 2

Det skal sies det at dette ble dagen mastercardet fikk svidd seg for første gang. Vi gikk til Times Square, vi hadde jo nemlig sett på kartet at det var gåavstand, så med åpent sinn gikk vi ut i sola i 30+ varmegrader og endte opp med å gå i tre kvarter. Svette, klamme og fysne på no shoppingrus gikk vi inn i senteret. Man kan ikke begynne å sammenligne dette med Farmandstredet en gang, for her snakker vi åtte etasjer med butikker, innendørs berg -og dalbane og kino. Vi fikk kjøpt oss et par solbriller, sko, gave til Tommy, klokker og noe annet småstæsj. Etter fire timer sa vi oss greit ferdig og gikk tilbake til hotellet. Etter å ha gått en hel dag med urutte sko, ble det tatt en rask avgjørelse om å ta en fotmassasje, som lå så strategisk plassert på hotellet. En halvtime senere var vi femti kroner fattigere, men det føltes som om vi gikk på bomull. Og siden vi er så glad i å feire, tok vi ei litta fest i Chinatown og var så dristige og prøvde ut en sjømattrett som inneholdt nudler, selvfølgelig, reker, blekksprut, noe fiskefilet og blekksprutringer. Det falt faktisk veldig i smak, men vi ble litt urolige for hvordan stakkars magen skulle reagere på dette, så idoformen fikk gjennomgå da vi kom tilbake på hotellet igjen. Vi la oss tidlig denne dagen også, siden vi visste vi kom til å få en litt hektisk morgen dagen etter.

Kuala Lumpur - Singapore

DAG 3

Vi våknet. Vi sovnet. Vi stod opp. Det bar rett i dusjen, så ned til frokost og så ble det til ei litta gåtur bort til busstasjonen 07:30. Bussen skulle jo gå 08:00. Trodde vi! Da vi trådde innpå bussen, lå det masse pappesker på gulvet, noe som skulle vise seg til å være bussjåførens seng - han hadde da altså sovet over på bussen den natten. En halvtime senere trasket sjåføren inn på bussen med håndkle over skulderen i bar overkropp, og kledde på seg rett foran øynene på to trøtte norske jenter som ikke helt skjønte det de så. Etter det fikk vi beskjed om at han måtte spise litt frokost, så avgang fra Kuala Lumpur skjedde en time etter skjema. Typisk! Men det var en veldig behagelig buss å sitte på, selv om den knirket en del, og vi kom oss frem til Woodlands (grensepunktet til Singapore) etter fem timer og et impulsivt bussbytte på veien.
Da vi hadde kommet gjennom toll og immigrasjonen, skulle vi sette oss på bussen igjen, men den hadde visst kjørt fra oss gitt! Synne ringte da til Rom, den ene fra Singapore vi møtte på Phi Phi, og hun forklarte oss hva vi skulle gjøre. Det endte med at vi tok en rusten buss til nærmeste undergrunnsstasjon (også kalt MRT), og tok metroen fra Bugis til Aljunied ("All You Need" som vi så fint oversatte det til). Etter å bært sekker og trillebager ut fra stasjonen, tok vi en taxi til hotellet vårt som lå i Geylong, også kjent som Singapores "Red Light District", noe vi fort skjønte da taxisjåføren begynte å le da han så hvilken gate han skulle kjøre til. Uansett - denne kvelden dro vi til Raffles Hotel og drakk Singapore Sling med Rom. Dette var en overraskende god drink, men dessverre litt dyr, så vi holdt oss til én. Rom viste oss Chinatown gjennom lokalkjente øyne, vi spiste middag på et kjempecrappy lokalt sted, men med kjempegod mat. Et måltid som sikkert kunne mettet fire stykker, kostet til sammen 20 kr. Vi klarer fortsatt ikke å venne oss til den følelsen av å leve så billig, og at vi blir snytt for priser hjemme i Norge. Etter vi var ferdig med maten, møtte vi en venninne av Rom, Christol - en såkalt Tom-boy, altså en lesbe/jente som kler seg i gutteklær, som var utrolig koselig. De viste oss så mye vi aldri ville sett hvis det ikke var for dem. Vi vandret litt mer rundt i Chinatown, dro til Riverside Point og Clarke Quay. I Clarke Quay kom vi rett innpå et nattsted som heter "Shanghai Dolly", på grunn av Christols mange kontakter. Der inne spilte et svett kinesisk liveband, og vi fikk høre av Christol at det var kjempepopulært blant den kinesiske befolkningen i Singapore, noe vi skjønte fort. Christol påpekte flere ganger at det var veldig stort at vi faktisk var der og så dette bandet, men da de begynte å covre en låt av M2M, bestemte vi oss for å tusle videre. Klokken var allerede blitt veldig sent, vi merket ømheten i beina og siste MRTen måtte rekkes.
Begge er enige om at dette var en utrolig bra kveld, mest mulig den beste vi hadde i Asia.

DAG 4

Planen var å stå opp tidlig og komme oss til Singapore Zoo, men den gang ei. Vi var nok slitne etter både lang busstur og en kjempekoselig kveld ute med Rom og Christol. Vi ankom Zoo'en i halv ett- tiden.Vi hadde allerede kjøpt 2 dagers pass til MRT'en, og siden den både er kjapp og enkel var det beste fremkomstmiddel. Vi måtte bytte tog underveis, men vi som er så flinke jenter, klarte det lett! Da vi hoppet av på Ang Mo Kio, skulle vi finne buss nr. 138 for å komme oss til dyreparken. Vi ble stoppet av en mann før vi rakk å finne bussen, som absolutt skulle fortelle oss om sitt gode tilbud på gratis kjøre til Zoo'en + inngangsbillett. Vi tenkte at det var en god idé, og ble med han. Det var også to australske gutter som satt på.
I og med at vi ikke hadde rukket noe frokost enda, spiste vi et pizzastykke og drakk en iskald cola i det varme været, før vi skulle tasse rundt å se på dyrene. De fleste av dere der hjemme har jo vært i en dyrepark før, så er ingen vits i å skrive litt om hvert dyr vi så. Men de hvite tigrene var morsomme å se. Det var mattid akkurat i det vi kom dit, og det var kjøtt på menyen. Det var fascinerende å se de svære beistene hoppe høyt i været og fange maten med kjeften. Fikk et par blinkskudd fra parken:

Etter mange timer i Singapore Zoo, dro vi først hjem til hotellet, og deretter tilbake til et shoppingsenter. Synne kjøpte North Face bag og Christine en stor veske. Vi fant ut at nå var det på tide å sende hjem litt klær og andre unødvendige saker. Vi pakket alt i bagen til Synne og gjorde den klar for neste dag (da vi skulle dra til postkontoret). Etter litt shopping, var vi så sultne, øltørste og slitne at vi satte oss ned på en sliten restaurant like ved hotellet vårt. Bestilte kylling, fried rice og 2 øl. Det smakte vidunderlig etter en lang dag!

DAG 5

Vi var oppe ganske tidlig, rundt 09:00, for å rekke postkontoret før vi måtte sjekke ut kl. 12:00. Vi drassa med oss den store bagen og kom til et kjøpesenter hvor postkontoret skulle være. Vi brukte litt lang tid, fordi hotellresepsjonisten vår hadde anbefalt oss et firma som sendte ting via sjøen for en ålreit penge. Men da vi kom til kontoret deres, fortalte de at de bare sender til Filippinene, så det var litt kjipt. Vi kikket hele tida på klokka og tiden nærmet seg check-out, så vi måtte skynde oss. Vi fant postkontoret etter litt vandring rundt, og fikk stappa bagen oppi en pappeske. Hehe, Christine bygde pappesken mens Synne fylte ut papirer. Gaffatapen fikk føle det for å si det sånn!
Vi rakk å komme oss tilbake til hotellet 12:10, og vi løp opp på rommet og pakket resten av småtingene og kommet oss ut. Så da stod vi der, med all baggasjen vår, og fortsatt hadde 4 timer å gjøre noe på før vi skulle til flyplassen. Dagen før hadde vi sett en Starbucks hvor det er gratis internett, så det var i grunn planlagt at vi skulle bruke de siste timene der. Nyte en deilig kaffe og sjekke mastercard- regningen (ikke fullt så gøy!). Synnes maclader passet ikke inn i stikkontakten der, så hun fikk låne laderen til en eldre mann som satt ved siden av oss. Etter en times tid på Starbucks, skulle mannen ved siden av oss gå, og måtte få laderen tilbake. Vi kom i prat med han litt videre, og han fortalte at han designet grafiske figurer (ja, vi er litt usikre på akkurat hva han driver med), men i alle fall har han laget filmer som Star Wars og Batman Dark Knight, og spill som Need For Speed. Vi ble helt målløse. Han viste oss bilder og videoer fra noe av det han har laget. Iallfall. Vi fløy til Sydney noen timer senere, og plutselig var vi på hostellet.
Det heter Wake Up Sydney, og var helt sykt bra!! Nå er vi på Mojo Surf Camp, surfer masse, fester hver kveld egentlig på campen og møter nye folk HVER dag.

Mer om Sydney og Australia kommer senere + bilder, for nå har vi rett og slett ikke mer internettid igjen. Pluss det faktum at vi skal legge oss på stranden og sole oss litt før vi hitter bølgene igjen!
See ya - som de sier her.

Historien om den nakne tyskeren får dere i neste innlegg!

- Christine&Synne.

HALLO!
Vi fant ut at det gikk an å få trådløst internett her ALLIKVEL etter mye gebrokken snakk på både thai -og norskengelsk. Så da var det bedre muligheter til å oppdatere med bilder og tekst.
Som vi nevnte i forrige innlegg gikk flyturen veldig fint, dog vi begge hadde veldig stive nakker etter et par timers søvn på flyet. Men, igjen, vi flydde med Quantas, og bedre service og utvalg av film skal du lete lenge etter på et fly! Vi satt faktisk på det aller bakerste setet, koste oss gløgg i hjel. Hvis det går an å si. Kan ikke skryte på oss gode formuleringer nå, med tanke på at vi snakker engelsk og norsk om hverandre. Selv om vi bare har vært her en halv dag!

Iallfall. Etter å ha blitt hentet i en minivan, prepaid, ankom vi "Royal Hotel", og vi forventet jo å bli oppvartet som dronninger. Men den gang ei. De er ikke så veldig Thailand-blide her som vi forventet, men som Synne sier, i Phuket er det kanskje annerledes (Synne har vært der før). Og vi drar dit i morgen! Derfor har vi ikke fått opplevd Bangkok som ekte turister kanskje ville gjort. Da vi ankom hadde vi, som forutsett, utrolig jetlag, så vi stod ikke opp før 11 i dag (klokken er nå 22). Vi tok uansett en taxi til Siam Square, Synne trengte en bikini, og det var noe av det større vi har sett. Type åtte etasjer med bare butikker, food courts og markeder. Vi tok rulletrapper som bare det, spiste all-you-can-eat-buffet thaimat til 10 kroner, satt litt på starbucks (for aller første gang for oss begge), og kjøpte da et par bikinier.
Da vi skulle ta taxi tilbake til hotellet, ble vi nok ganske lurt ved å betale doble prisen som da vi dro til Siam Square, siden taxisjåføren påstod at det var så mye rush. Det var ikke så mye mer rush enn da vi tok taxi inn på formiddagen, så da har vi ihvertfall lært oss den leksen!

Annet vi har gjort:
- Spist currythai til middag
- Fått massasje på hotellrommet
- Kjøpt øl til fem kroner på 7eleven rett borti gata
- Sittet ved poolen til hotellet. Inntrykk i ett ord: Rustentmuggentengangsmendogkos.
- Kost oss masse.

Det er veldig rart, for det føles som om vi dro hjemmefra for tre uker siden. Så når vi er hjemme om tre måneder, kommer det sikkert til og føles som vi har vært borte i tre år!

I morgen drar vi til Phuket, er kjempeklare for å ligge på stranden og bare slappe av. Jobbe litt med brunfargen, for den har jo overhodet ikke dukket opp ennå!

FORRESTEN: VI SÅ EN FROSK, men det er vel ingen vits i å si nå, siden Mikkel ikke ble anonym da han kommenterte her.. : D

- Christine&Synne.

Noen bilder:


De søte som fulgte oss til flyplassen.





Christine på bussen fra terminal 3 til terminal 5 på Heathrow!

Nå klikka opplastningen, så vi snakkes senere!

Juhu. Vi har landet, kommet trygt frem til hotellet etter en deilig (NEI) flytur, to timer i rushkoe og litt pils innabords. Det er vel saann det skal vaere! Vi har ikke nett paa rommet vaart, og i tillegg lite med tid paa nett her vi sitter bak resepsjonen, saa derfor blir det et kortere innlegg. Naa skal vi spise litt, klokken er 21:30 her, saa vi maa skyndte oss for aa rekke restaurantene for det er stengt. Vi har en hel dag igjen - i morgen, ogsaa er det rett til Phuket. Tenker vi oppdaterer her da. Med litt mer info og tyngde i innlegget! Haha.  :) Vi koser oss iallfall veldig, og har det veldig bra!
Tusen takk til alle som har kommentert, det synes vi dere maa fortsette med.

- Christine&Synne.

Her kommer en litt mer presis oversikt enn den forrige vi hadde:

25. januar: Avreise. Vi lander i London (Heathrow) der vi videre flyr til Bangkok.
26. januar: Vi ankommer Bangkok med jetlag uten like. Her skal vi være i ca to dager.
28. januar: Vi flyr videre til Phuket.
31. januar: Ankommer Malaysia, rettere sagt Kuala Lumpur, her er planen å shoppe litt, siden dette er verdens billigste storby å bo/spise/drikke/shoppe etc i.
2. februar: Etter å ha tatt toget i drøye åtte timer, satser vi på å være i Singapore midt på dagen denne datoen.

4. februar: Her skal vi fly til Sydney, hvor vi bor på et hostell i fire dager.
8. februar: Tidlig morgen reiser vi på en surfebusstur som heter Mojo Surf. Her skal vi på en uke lære oss å surfe. Vi får nå se hvordan det går.
15. februar: Bussturen med Mojo er ferdig, vi har ankommet Byron Bay, et sted vi mest sannsynlig kommer til å overnatte et par dager.
17. februar (sånn ca): Vi tar en buss til Surfers Paradise der våre gamle klassevenner, Anniken, Natalie, Madelén, Nicklas, Ola og Emilie bor. Gleder oss maaaaasse til å se dem igjen!

4. mars: Vi flyr fra Brisbane via Fiji til Los Angeles, California. Her bor vi i ti dager på et hostell der vi kan lage så mye pannekaker som vi vil!
15. mars: Denne dagen reiser vi på campingtur har vi funnet ut. TrekAmerica skal ta oss med på en reise gjennom Arizona og opp til San Francisco. For de som er videre interessert, ligger alle detaljer på denne linken:
http://www.trekamerica.com/tours/hlw.html#tour-info-0

21. mars: Da er vi altså kommet til San Francisco, hvor vi først et par dager skal bo hos noen amerikanere halvannen time unna selve byen. Vacaville heter stedet! Skikkelig lokal liten småby.
31. mars: Da skal vi færra te MEXICO. Her stikker vi blant annet innom Cancun, Playa del Carmen og Tulum. Resten tar vi som det kommer.

25. april: Gardermoen.

- Christine&Synne.